Asker vil ha nedgravde kabler

Publisert av Karl Jørgen Gurandsrud den 11.10.17.



Det er plass til mange kabler mellom to stolper!

I dag legges eksisterende luftstrekk-kabler i bakken i forbindelse med grøftegraving for rehabilitering av vann og kloakksystemet i Asker. En reduserer kostnadene for å få jordkabler ved å kombinere arbeidet når en likevel må grave grøfter eller gjør vesentlige inngrep i veien som f.eks. ved å lage fortau.

Man gjør seg tanker om hvorfor dette ikke ble gjort samtidig med den opprinnelige utbygging av vann, kloakk og veier/fortau. Eventuelt kunne en ha lagt «trekkrør» i grøftene, noe som hadde gjort det mulig å trekke kabler på et senere tidspunkt til en ubetydelig tilleggskostnad. Slik ville en da nærmet seg forhold som vi ser i de av våre naboland som vi ønsker oss å sammenlikne med!
En slik diskusjon nå blir imidlertid ikke fruktbar.

I Asker har man i de siste seks år arbeidet med å få med seg alle selskapene som eier og monterer kabler til å få lagt dem under bakken. Retningslinjene: «Vei- og gatenormal» (2010), som gjelder nybygg, «Sanering av luftstrekk langs Askers veier» (2011) som gjelder eksisterende luftstrekk, samt «Forskrifter for saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig vei» (2013). Kommunens praktisering av disse er det som regulerer dette.


Budstikka har nylig beskrevet frustrasjonen fra en som ikke kan få bredbånd fort nok. Luftstrekk beskrives som den åpenbare løsningen på hans problem. Men intet ble skrevet om hva naboene syntes om flere ledninger i lufta som forsøpler nabolaget, om det er OK stadig å øke antall luftkabler, om de skal få henge der i all fremtid eller om hvordan en går frem for å få til alternativet med jordkabler på en praktisk måte!

Denne avisdiskusjonen ble for svart/hvit. Derfor er det på sin plass å se på hvordan kommunens retningslinjer kan benyttes i dette tilfellet. Passende deler av teksten er derfor kopier i det etterfølgende:

«..Hvis en ønsker å utvide luftstrekk med flere kabler, for eksempel for signalkabler for TV og internett, skal det søkes om dette til kommunen som en vanlig bygge sak.
Dette har sin hensikt i at utvidelsen bør føre til at alle luftstrekk legges i bakken ved denne anledning i motsetning til flere luftstrekk.

Man ser for seg at i løpet av en viss periode vil de fleste luftstrekk i Asker dermed havne i bakken.

Fremgangsmåte:

  1. Når det planlegges inngrep som kan kombineres med å legge luftstrekk i bakken, skal det innhentes tillatelse fra kommunen i samsvar med dagens praksis for kommunal veigrunn. Tillatelsen (for eksempel ved godkjenning av tiltak og senere ved gravetillatelsen) skal inneholde krav som gjør dette mulig innen en angitt «tidsramme». «Inngrep» er blant annet:
    1.  grøftegraving langs veiene
    2. større gravearbeid
    3. utvide luft stekk med flere kabler eller forsterkning av luftstrekk. Da skal det istedet legges til rette for at alle kabler legges i bakken. Tiltakshaveren for de ønskede tilleggskabler/forsterkning skal i samarbeid med de andre kabeleierne utarbeide en felles plan for å få alle luftstrekkene i bakken. Planen skal godkjennes av kommunen. Kostnadene skal deles mellom kabeleierne.
    4. større asfalteringsarbeid.

Hvis inngrepet ikke vil føre til at luftstrekk umiddelbar blir lagt i bakken, skal «Tidsrammen» og forpliktende plan for dette spesifiseres i samarbeid med Asker kommune. Dette kan for eksempel omfatte umiddelbar legging av trekkrør med kabelkummer slik at kablene kan trekkes gjennom disse rørene på et senere angitt tidspunkt. Kostnad forbundet med å få luftstrekk i bakken langs veiene bæres av de som likevel skal utføre grøftegraving, eventuelt av kabeleierne der grøftegraving ikke inngår i det opprinnelige planlagte inngrepet.»

Dette innebærer oppsummert:

  • koordinering av og mellom kabelselskapene
  • at selskapene respekterer innbyggernes krav til estetikk
  • hvis selskapene ønsker nye luftspenn skal disse ansees som midlertidige.
    De skal binde seg til planer med tidsgrenser for når de skal legges i bakken.

Det er vi som brukere av både signaler og elektrisk kraft, som må betale dette. Derfor setter vi også krav til estetikk i tillegg til funksjon. Vi vil ha et trivelig bomiljø!